Jeg er 33 år og bor for tiden i London. Jeg har vokst opp i Oslo og Bærum og flyttet hit for ca. 6 år siden. Jeg jobber med IT, teknisk brukerstøtte på et høyt nivå. På tross av at mange tror man må være god i matte for å jobb med IT er jeg et bevis på det motsatte!
Jeg har alltid hatt problemer med tall. Mitt tidligste minne er fra 1. klasse på barneskolen, hvor vi fikk utdelt noen plastringer og ark med sirkler. Så skulle vi gjøre forskjellige ting med disse – visstnok skulle dette lære oss menger. Jeg skjønte ingenting, og ble frustrert og oppgitt. Senere har jeg forstått at de prøvde å lære meg et matematisk abstrakt konsept på en måte jeg neppe hadde forutsetninger for å forstå.
Videre på barneskolen og ungdomsskolen slet jeg også, og gamle skussmål bekrefter dette. Det stod alltid “Per står svakt i matematikk og må jobbe mer med dette”. På ungdomsskolen toppet det seg, med en lærer som ikke kunne forstå at jeg hadde problemer med enkle matematiske oppgaver. Jeg var derimot god i alle fag som brukte tekst – norsk, engelsk, samfunnsfag osv.
Kanskje hadde jeg i 1. klasse på videregående allerede gitt helt opp, eller jeg hadde fått en eller annen form for mental sperre. Jeg vet faktisk ikke. Men jeg hadde så store problemer at jeg endte opp med karakteren 0. Jeg hatet min mattelærer, og hatet var gjensidig. Jeg så det ikke da, men jeg forstår nå at han mobbet noen av sine elever. Jeg var vel sterk nok til å stå imot men noen av jentene tok det nok hardt. En gutt i klassen min begikk selvmord da han var 17. Ingen visste hvorfor, men en klassekamerat foreslo at matte-læreren kunne ha vært en medvirkende faktor. Jeg ble sjokkert over den tanken men samtidig tenkte jeg ikke på å ta det videre. Nå er det altså ingen som visste hva som fikk han til å gjøre det til slutt, men det ble en tankevekker for meg at problemer med matte kunne være en medvirkende faktor.
Jeg har grått, slitt og grått mer over matte. Nå i ‘voksen alder’ har jeg forstått mer om dette og skjønner nå at jeg nok har blitt sviktet gjennom min skolekarriere. Samtidig har jeg også forstått at jeg kan mestre matte, bare jeg lærer på en måte som jeg kan forstå. Jeg har nemlig begynt på et teknisk kurs hvor man må forstå noen matematiske konsepter (binær, hex, osv.) og i forbindelse med dette har det gått et lys opp for meg. Jeg forstod ikke noe da læreren gikk igjennom dette i klassen. Men da jeg satte meg ned og fikk det forklart på en helt annen måte, skjønte jeg det med det samme. Det var en utrolig lettelse, og nå er jeg så glad for at jeg faktisk mestrer de fleste oppgavene de spør om på eksamen.
isbjorn, bruker ved det tidligere diskusjonsforumet
27. feb 2005
