Hei jeg er 37år fik dyseliksi diagnosen i 2klasse :) smilet er for at de fant det ut fort, dyskalkuli fik eg vit i 18års alderen,på søm linjen som jeg gikk, jobet vi mye med tall å mål og selv om eg sa rett så skrev eg som oftest feil ned.
igjenom hele barne å ungdomskolen ble jeg ikke set på som serlig smart, ikke leste jeg bra , ikke skrev jeg bra, å ikke regnet jeg bra, ikke lærte eg meg noter. lag spil i gymen va marerit, eg for står ikke fotball,håndball, heller ikke for at eg ikke vil men reglene er på vei ut når de blir fortlt eller glemt veldig fort etter at de er fortalt meg det sitter bare ikke, steder ansikter,NAVN ikke kanse vis eg ikke har sett hørt dem eller kjørt mangenok ganger, men samfunsfag,kristendom sologi, botanik, håndarbeid,sløyd, fag der tall å bokstaver ikke telte gik greit.
eg hadde samme lærer i fysik som i biologi å botanik. i fysik fik eg NG= 2 nesten vær gang i botanik og sologi fik eg G-M+ = 4-5+ . eg husker at han skrev på den ene prøven min med 5+ kjempe flot JANNE OG HERMANN. eg ble???????? det viste seg senere at min bror hadde spurt læreren min om vordan det gik for han hadde spurt meg ut før en prøve. og dermed så dermed fant læreren ut at det ikke va min fortjeneste men min bror at eg satt me en 5+,
eg fik flere senere men, denne læreren ødela så mye med selvtiliten min, på videregåande fik eg beskjed fra engelsk læreren min når eg spurte,hva eg kunne gjøre for å bli bedre i engelsk, at eg kunne ikke gjøre noe for å bli bedre. lærere kan ødelege så mye for sårbare eleve for de har så mye makt man tror at de er alviten når man er ung, at de vet best.
det har vert tunge år,
når det gjelder dyskalkulien så er det så mange som ikke har hørt noe om det engang. eg opdaget dene siden i går. å det var en san lettelse å se at vi er flere.
ikke at eg trode eg va alene men eg kjener bare ingen med dyskalkyli.
klem fra Janne
Janne, bruker ved det tidligere diskusjonsforumet
14. mai 2006
