Fra jeg var liten, ble jeg sett på som smart. God i matte og god logisk sans. Største bekymringen før skolestart var.. “Hva skal jeg gjøre, jeg skjønner ikke deling!”. Jeg var faktisk flink på den tiden. Min første matteprøve var uten feil, men jeg hadde snudd et fem-tall.
Senere kom problemene. Ikke sjans til å huske gangetabellen (Jeg kom til 1,2,3,5 og 10-gangen). Jeg kunne ikke sette opp divideringen korrekt, ikke kunne jeg sette opp multiplisering. Jeg og moren min trodde det var fordi jeg var lat og ikke gadd å skjønne. Men jeg lærte meg det hvert eneste år. Og var så glad for at jeg endelig skjønte noe. Problemet var, at dagen etterpå var alt borte. Jeg kunne gråte mine vemodige tårer, for alle matteprøvene mine var sørgelig dårlig. Jeg husket ALDRI hvordan man satte opp mattestykker og jeg hadde utrolig mange følgefeil pga. feilregning på enkle pluss og minusstykker. Jeg sliter med gramatikken på andre språk. Norsk er noe jeg selv har gått inn for å virkelig lære meg godt.
Videre gikk jeg elektro. Hvordan jeg kom meg gjennom det helvetesåret, må gudene vite. Jeg flyttet midt i skoleåret og slapp unna en del. Sto med en 3-er på eksamen…
Jeg har aldri hatt problem med logikk. Jeg scorer høyt på IQ-tester (som ikke inneholder matte, merk) og jeg tar til og med sudoku-er uten kjempestore problem (Har en tendens til å skrive samme tall opp til flere ganger og ikke se det selv).
Matte er alltid slitsomt! Jeg er et datamenneske som holder på å dø, bare jeg må gjøre enkle beregninger i et regneark. Jeg skyr enkle hodestykker og kan få tre forskjellige resultat på tre forskjellige forsøk.
Navn på folk (blander navn), høyre og venstre.. Opp eller ned i landet eller nord, sør, øst og vest.. folk har alltid ledd av meg. Jeg vet jeg er venstrehendt, og at venstre er samme vei. Men det nytter ikke. Går bare ikke å huske. Må virkelig konsentrere meg for å ikke ta feil hver eneste gang! Jeg reiser nedover fra oslo til nordnorge. Og oppover til oslo. Nord er der jeg tror det er.
Når det gjelder stedssans. jeg har faktisk utrolig store problem med å komme meg steder jeg ikke vet hvor er. Jeg må vite AKKURAT hvor jeg skal. Hvis ikke kan jeg bare glemme det. Har angst for å komme steder hvor jeg må betale, uten å ha nok penger. Kan tvangstelle dem sikkert fem-seks ganger (buss, inngangspenger..). Kan sjekke kontoen min sikkert fem ganger om dagen, og likevel være usikker på om det er dekning på konto.
Jeg er sjeleglad for å være ferdig med skole, slik at jeg slipper matte igjen. Fikk nesten panikkangst, bare fordi læreren vår absolutt ville at skulle lære å regne subnet-adresser i noen få timer på skolen. Jeg ble så utrolig glad da jeg skjønte logikken! Men dagen etterpå, var alt borte..
Jeg har alltid sagt til mamma at jeg har problemer. Men svaret er bare at jeg ikke gidder… Hennes løsninger er alltid “trene, trene og trene!”. Nå i voksen alder forsøker jeg å forklare henne at det må være noe mer bak. For jeg anser meg selv som en rimelig oppegående og smart person, bare jeg slipper matte..
lime ii, bruker ved det tidligere diskusjonsforumet
13. feb 2006
