Hei.
Jeg er ei sørlandsjente på 22 år som lider av dyskalkuli.Hele livet har jeg slitt med matte;da jeg var mindre trodde jeg at jeg var “dum”,men har heldigvis gjort det bra i de fleste andre fag som f.eks språk(norsk,engelsk og fransk) og samfunnsfag.Men matteproblemene mine har gjort meg usikker;jeg har slitt med mindreverdighetskomplekser i forhold til egne prestasjoner,og har felt utallige tårer på grunn av dette…
Det kjennes godt å endelig få en diagnose på problemet;å vite at dette er en lidelse på lik linje med dysleksi.Og få en betegnelse å forholde seg til.Jeg er veldig glad for at dette diskusjonsforumet eksisterer,så vi kan utveksle informasjon oss i mellom
Nå studerer jeg Fransk på universitetet i Oslo;tar en tre -årig bachelor i Fransk Litteratur (med engelsk og sosiologi som støttefag).Det går fint.Verden går ikke under dersom man mangler matematisk forståelse; vi trenger folk med forskjellig kompetanse.Takk gudskjelov for det
marigull, bruker ved det tidligere diskusjonsforumet
22. sep 2005
