Jeg er ei jente på 21 år.
Jeg har ALLTID slitt med matte!
Jeg er stjerneelev ellers og har alltid vært “best i klassen” i all fag. Bortsett fra matte.
Alle mine år på skolen har vært preget av “mattefobi”. Jeg har hatet det. Jeg har skreket og grått.
Jeg har prøvd så hardt jeg kan. Men jeg får det ikke inn i hodet…!
Jeg klarte meg da på et vis gjennom barne og ungdomsskolen, mye ved hjelp av snille hviskende venner, kalkulator og fingerregning.
På videregående stagnerte ting helt. Jeg fikk varsel om stryk i matte og søkte om ekstrahjelp. Selvfølgelig var det læreren min som ble ekstrahjelpen. Som om det hjalp…
Det hjalp enda mindre at jeg ikke forsto et kvekk av den store kalkulatoren vi måtte bruke! Hva skulle jeg trykke på sa du? hæ? Hvor er den knappen da?
På slutten av skoleåret fikk jeg forøvrig vite at jeg hadde hatt feil kalkulator.. den var visst for gammel sa de…
Jeg gikk ut med karakteren 3 i matte, eneste grunnen til det var at læreren min var mann, jeg flørtet meg rett og slett til karakteren…
Etter det har jeg holdt meg helt borte fra matte! Jeg har unngått ethvert regnestykke jeg ikke kan ta på mobil-kalkulatoren.
Jeg kan enda ikke gangtabellen! Den har jeg aldri klart å få inn i hodet.
Jeg kan naturfagregler nesten på rams enda, slike som “metan etan propan butan heksan heptan oktan nonan dekan” … Men gangtabellen går ikke inn.
Jeg har valgt et yrke hvor jeg ikke trenger matte i det heletatt. Makeup! Spesialeffekter, farge og stil, pyroteknikk.
Her om dagen opplevde jeg noe helt forferdelig. Det knuste meg fullstendig.
Jeg hadde en assistentjobb på den gamle skolen min og skulle levere inn lønnsskjemaet mitt.
Jeg gikk inn til sjefen der som jeg mener jeg har en god tone med. Jeg spurte henne om hvordan jeg skulle fylle ut skjemaet. Skulle jeg aldri ha gjort.. jeg skulle ha gjemt meg på do, regnet ut alt i en fart på kalkulatoren, levert papiret og gått.
Hun tvang meg til å regne ut lønna mi foran henne. I hodet. Et enkelt regnestykke, noe alla 125 x 4,5.
Jeg satt helt fast. Jeg kan fortsatt ikke se det! Jeg fant ut svaret etterhvert. Neste var like vanskelig, 125 x 3,5. Jeg tenkte med meg selv at det var 100 kroner under forrige svar, av en eller annen grunn. Det er jo ikke det!? (Tør ikke rette meg selv her…)
Uansett, hun fortsatte å presse meg med et enkelt spørsmål:
Hva fant vi ut av 4 x 125 er?
(Jeg klarte ikke svare)
Jo det var 500!
Hva er da 8 x 125?
(herregud.. la meg være!)
Hva er det dobbelte av 500?
(rødmende svarer jeg 1000….)
Så skal jeg regne ut 562,5 + 437,5. I hodet.
Nope. Helt blankt. Jeg må regne det ut ved å telle på fingre, sette en strek over de tallene som blir over ti. Likevel klarer jeg å overse at 50 øre + 50 øre blir en krone. Jeg skriver 50 øre. Så ser jeg at det er feil og må klusse det ut og regne på nytt.
Svaret ble 1000.
Gud så flaut…! Jeg ville virkelig bare fordunste…!!
Og så fortelle dama meg at hvis jeg legger litt tid og velvilje til så går det nok lettere! Selv ligger hun i senga hver kveld og regner kompliserte regnestykker i hodet, som 234124,343 x 2342,234.
Jeg går ut derfra med klump i halsen og tårer i øynene. På vei forteller jeg resepsjonisten om episoden, med mye humor selvfølgelig, hun må jo ikke tro det plager meg… Hun gir meg en brosjyre med kurs de holder, bl.a et mattekurs. “Det tror jeg virkelig jeg skal gjøre!” Sier jeg…. så ler vi litt og jeg går derfra, enda mer gråtkvalt….
Følte meg rett og slett dum! Redd for at hun skulle fortelle det videre, flau over meg selv.
Dum, flau, sårbar.
Jeg snakket om dette med ei venninne for en uke siden, hun fortalte meg at det var noe som het dysleksi for matte! Det var første gang jeg hørte om det. Jeg avfeide det, “Jeg er bare treg og må sikkert bare jobbe litt mer mer det…!”
Jeg har også vært innom tanken at blodåreansamlingen man har oppdaget ved lillehjernen min kan ha noe å si. Har tenkt den har vokst de siste årene og presser på punkter den ikke skal presse på.
Jeg har i de siste årene nemlig også begynt å overse bokstaver når jeg skriver. Hittil i denne posten har jeg rettet opp 6 feil. (Jeg leser innleggene mine gang på gang inntil jeg ikke ser flere feil)
Men det er nok lite sannsynlig…
Derfor sitter jeg nå altså her, etter å ha søkt på internett om Dyscalculia.
For det må jo være noe galt når jeg ikke klarer å regne ut 7+4 i hodet….
Tårene spretter fram når jeg leser det som står på siden her, og jeg føler meg “hjemme”…
Takk…!
Shortybebeh, bruker ved det tidligere diskusjonsforumet
1. feb 2005
