Av Renee M Newman, oversatt av VAS
Det som er typisk hos mennesker med dyskalkuli er at på alle andre akademiske/faglige områder stiller de likt med alle andre. De kan være best i klassen, få de beste karakterer og være dytige lærere. På den andre siden, matematikk forbløffer dem fordi det utfordrer deres tidligere prestasjoner. De kan lese, forstå og løse problemer, men istedenfor å huske og mestre stoffet, er det forsvunnet i løse luften en time senere! Den typiske responsen på dette fenomenet er å prøve hardere. Denne gangen brukes alle teknikker og strategier fra andre fag for å oppnå forståelse og innsikt i faget matematikk. Men suksessen er midlertidig. Eleven/ studenten anstrenger seg til det ytterste, investerer villig i krefter og tid, og lykkes alikevel ikke.
På dette tidspuktet blir eleven/studenten fustrert av de tilsynelatende uoverkommelige hindrene. Situasjonen blir ytterligere forverret av det faktum at hun ikke kan identifisere og definere hva som er problemet, hvorfor hun ikke kommer videre. Fordi hun er en dyktig leser, burde en grundig gjennomgang av den skriftlige forklaringen på matematikk løse problemet. Men det gjør det ikke.
Nå søker eleven/studenten hjelp fra andre. Møter med jevnaldrende elever synes som bortkastet tid. Eleven er ikke istand til å følge forklaringer tatt ut av sammenheng. Det samme skjer med ekstratimer med lærer i klasse eller i private timer med lærer alene. Eleven opplever et voldsom følelsesmessig kaos og det ene nederlaget etter det andre. Tårene kommer i timene. Følelsen av å kaste bort verdifull tid er overveldende. Eleven faller lengre og lengre i fra de andre, og håpet om å ta dem igjen forsvinner sakte men sikkert.
Eleven blir nervøs og engstelig. Denne rare uforklarlige matematikken står forran døren til målene hennes. Den truer hele hennes verden av gode karakterer over gjennomsnittet, plassen på listen over de dyktigste elevene, og fremfor alt, ønsket om å oppnå en plass på høyskole eller universitet. Den truer med å lukke døren for hennes ønsker om et yrke. Avskjærer alle muligheter til å bli en direktør, lege eller ingeniør. Den utfordrer hennes ønsker om å komme videre og leker med hennes intelligens. Og alle hennes forsøk på å gå rundt eller over den er nytteløse.
Men hun nekter å gi opp. Ettersom alt annet har vært så enkelt! Klart det er et triks som kan læres, en studieteknikk, en annen strategi. Hun vet hun er veldig intelligent og nekter å se seg slått av et eneste fag. Så hun tørker tårene og prøver igjen, denne gangen fullt klar over kreftene hun må bruke og hennes begrensede hukommelse. Hun er bestemt på å klare det og gjør hva som helst for å oppnå resultater.
Beklageligvis, på tross av hennes livslange vansker med å lære matematikk, ingen har noen sinne tatt henne til side og testet henne for spesifikke lærevansker i matematikk. Fordi hun er så flink i alt annet. Matematikkproblemet er bare en midlertidig motbakke. Selvfølgelig vil denne smarte jenta vil vokse det av seg! Og hvis ikke vil talentet hennes overvinne problemet og beskytte henne fra langtidsvirkninger fra matematikkproblemer. Beklageligvis er det feil. Hennes asymmetriske akademiske prestasjoner vil utestenge henne fra 50% av alle karrierevalg og studieønsker. Hun vil unngå alle studier som inneholder matematikk i fremtiden, og på den måten bli ekskludert fra godt betalte jobber i både offentlig så vel som i privat sektor.
Dette scenarioet illustrerer den sanne naturen til matematikkangst.
Matematikkangst er ikke årsaken til gjentatte nederlag i faget,
men det direkte resultatet av nederlagene.
